Om Ila

Følgende informasjon er hentet fra Store Norske Leksikon:

«Ila, eller Ilen, er en bydel i Trondheim, vest for Midtbyen, mellom Nidelva og Trondheimsfjorden. Grenser ellers til Steinberget i sør, Bymarka  i vest. Ilsvika er en del av bydelen Ila. Opprinnelig var området er del av Bymarka, og første bebyggelse stammer fra første halvdel av 1700-tallet. Mot slutten av 1800-tallet ble området bymessig utbygd med bygårder, hovedsakelig tiltenkt industriarbeidere. I dag er Ila en tett befolket bydel med innbyggere fra alle samfunnslag.

Ila var på 1800-tallet Trondheims forlystelsessenter med revy- og varietéteateret Hjorten, foruten flere dansesaler, traktørsteder, brennevinsbuler m.v. Ved havneområdet er det også i dag en del industri og handelsbedrifter, blant annet Felleskjøpet med kornsiloer, mølle og kraftforfabrikk. Ila skole, åpnet i 1770 som Ilens Friskole, er byens eldste grunnskole. Ilen kirke, innviet i 1889, ligger helt øst i bydelen, på Nidareid, ved grensen til Kalvskinnet. Den er sognekirke for Ilens prestegjeld. Sognet ble fradelt Vår Frue sogn i 1879.

Ilevollen park (Ilaparken) og områdene rundt den nyåpnede Ilabekken er utmerkede grønne rekreasjonsområder. Ved slaget på Ilevollene i 1180 seiret kong Sverre over Magnus Erlingsson. Bronseskulpturen «Mannen fra utskjæret», som forestiller kong Sverre, står ved østenden av parken. Den er utført av billedhuggeren Sivert Donali. Norges første 17. mai-tog (borgertog) ble arrangert i Ila i 1826. Initiativtaker var Matthias Conrad Peterson. Minnestein på vestsiden av parken.

Navnet kommer av dialektordet øl, ‘lun’, antakelig opprinnelig navn på bukta utenfor, eller av norrønt íla, ‘kilde’.»
– snl.no/Ila/Trondheim hentet 16.5.2015

Om navnet Abelsborg

Følgende er hentet fra Wikipedia:

«Abelsborg er en tidligere bygård og gjestgiveri ved Ila i Trondheim. Bygården lå på den nåværende eiendommen av Koefoedgeilan 9b.

Bygården tilhørte på slutten av 1600-tallet Laurits Pedersen Brix (1634–1699), som var kjøpmann og magistratspresident (borgermester) i byen. Fra 1688 drev Cornelius Allervelt et privilegert gjestgiveri i gården, som etter Allervelts død i 1697 ble drevet av hans enke Alette Johannesdatter Franck. Hun ble på sin side gift for tredje gang i 1721 med løytnant Jacob Abel (1680–1740), og en teori er at navnet på bygården stammer fra ham. Fra 1736 tilhørte bygården proprietær og mølleeier Reinholdt Jensen Schive (1694–1764), som blant annet eide større områder både i Ila-området og i Bymarka. Han lot oppføre blant annet Schivegården, og flyttet gjestgiveriet fra Abelsborg dit.

Arvingene etter Schive solgte bygården og andre eiendommer i Ila til den senere regimentsauditøren Jacob Hielm. Etter hans død fra 1780 ble dødsboet og flere eiendommer i Ila kjøpt opp av kanselliråd og sorenskriver Claus Koefoed (1742–1827). Koefoed lot oppføre en ny hovedbygning på eiendommen, og en annen teori er da at navnet på bygården ble oppkalt etter hans hustru Abel Margrethe Coldevin. Etter Koefoeds død overtok hans svigersønn og stiftsrevisor Ole Schølberg (1779–1841) eiendommen, som i 1833 solgte den videre til løytnant Ole Hegge Knoph (1805–1865). I løpet av 1840-årene kjøpte bordskriver Lauritz Rolfsen eiendommen, og i løpet av hans tid som eier ble en stor del av eiendommen bortfestet som byggetomter.

I 1874 kjøpte den katolske kirke Abelsborg, og i perioden 1881–1885 ble det drevet presteseminar her. På loftet i hovedbygningen var det innredet et kapell kalt St. Eriks kapell, som ble vigslet i 1875 og som fungerte som huskapell for St. Joseph-søstrene fra 1881. I perioden med det katolske kirkes eierskap ble området rundt Abelsborg urbanisert, noe som førte til at eiendommen ble enda mer oppstykket. Etter at den katolske kirke trakk seg ut som eiere i 1912 ble Abelsborg brukt som kontorbygning av Nobø Fabrikker i perioden 1918–1928. I 1950-årene ble Abelsborg kjøpt av Trondheim kommune og benyttet som leiegård, noe som førte til at bygningen forfalt til en så alvorlig grad at den ble revet i 1981.»

– no.wikipedia.org/wiki/Abelsborg hentet 17.06.2015